Kattedilla 2

Kattedilla ja, har nå en hannkatt i pensjon, det er kjærsten til datra mi sin men da de flyttet sammen, var det i leilighet i byen. Begge er i full jobb så katten ble altfor mye alene og de torde ikke slippe den ut pga trafikken, så nå er den hos oss da.
Bare sånn til info så heter den Mr. Ibux, er ca 1 år gammel og ukastrert. Den er som Pusedutten, gul og hvit og sånn ca litt langpelset. Er nesten sikker på at han veier 1 tonn, han spiser ikke, han ETER, oss ut av huset.
Siden han ikke er gjella, så er han veldig tøff i tryne, ute om natten (når han ikke er skadet i slåsskamp da) og kommer ut på dagen for å spise og sove og å slikke sårene sine. Han er alltid skadet og pelsen kan jeg bare smeika av han, at han ikke lærer??? Til å være ukastrert, er han utrolig kosete, han er kontaktsøkende og hopper mer enn gjerne oppi fanget og hvis vi kommer med børsten, legger han seg villig på ryggen. En ting ved Mr. Ibux,,han prater,,,og prater og praaaater. Det er nesten sånn at vi må be han om å tie stille.
Hvis han blir inne en natt, så vil han gjerne ligge under dyna, noe han ikke får hos meg men gubben lar han ligger hos seg. Det er vel snakk om en halv time så vil han ut igjen. Han er såååå søt men finnes ikke leken. Vi lurer på å kastrere han men siden det ikke er vår katt mener vi at eierne bør ta den biten, ihvertfall betalingen. Så vi får se hva som skjer ut over nyåret. Dette var en liten hilsen fra Mr. Ibux. ( Datra mi er apotekteknikker, så derfor navnet).

Kattedilla:-))

I går fikk jeg en nyhet som jeg aller helst ikke ville hatt! Nabokatten, Pusedutten eller Shimo, som han heter, er død, bare ett og et halvt år gammel. Han ble påkjørt og det var ingenting dyrlegen kunne gjøre.
Pusedutten, er gul og hvit, langhåret pusegutt. Han bor 100 m fra oss men nabokona fortalte oss tidlig at så fort han hørte verandadøren vår åpne seg, mjauet han, og ville ut,,,han tissa ikke på veien bort engang, sa hun, det var sporenstreks over gården og inn til oss.
Han var rar, maken til personlighet skal man lete lenge etter. Han var utrolig snill mot barn, barnebarna mine i alle aldre, han koste og strøk seg og lekte med dem, når de sprang runden i stua, gjennom kjøkkenet og inn i stua på andre siden, da var det fullbrakt, de løp hver sin vei og kræsjet, bråsnudde og holdt på å le seg ihjel.
Pusedutten var bærepus, det fant vi fort ut av, vi tok et mellomleggspapir, krøllet sammen og la oss på gulvet, Pusedutten kom og la seg ved siden av oss i påvente av lek, vi knipset papirlappen bortover parketten, og katten etter, noen ganger knipset vi feil vei og den datt ned trappa til kjellerstuene, Pusedutten etter og ga seg ikke før han fant den, tok den opp med poten, puttet den i munnen og løp opp trappen og bort til oss, før han slapp den foran oss, gode gud å mye moro vi har hatt med papirlapper,,,men det skal sies,,,,,du verden og mange papirlapper jeg har funnet overalt, sammen med støvet, hehe.
Pusedutten hadde så moro av å klatre i trær og over på taket vårt men det han ikke skjønte, var hvordan han i alle dager skulle komme seg ned igjen, jeg har nok kommet ut av tellingen hvor mange ganger jeg har mått funnet frem stigen for å klatre opp for å hente han.
Han var ikke noe glad i å dusje men som eier av "langt hår" måtte han stadig innom. Han ble forfærda en gang han var vitne til at den ene hanen min, Ingrid, måtte i dusjen, den hadde rompa full av hard bæsj, så da var det å finne vann og såpe.
Pusedutten trodde nok det var han som skulle i dusjen, ettersom vi gjorde klart håndklær og rydda gulv for tøfler, han kjente til rutinene der inne. Øynene hans ble kjempestore da jeg kom med Ingrid på skuldra, inn på badet og rett i dusjen. Han sto som paralysert, rikket seg ikke av flekken, ikke engang da vannet kom på. Ingrid protesterte jo vilt og kakla noe skikkelig men roet seg raskt, tror mest det var katten hun kaklet på, enda så snill som Pusedutten var, han lå ved siden av høna Lazy med to kyllinger og passet på som en smed.
Pusedutten forsvant ut badedøren da vannet ble slått av, da hadde han fått nok, tror han dro ut for å sladre:-))
Jeg ble veldig lei meg da beskjeden om Pusedutten kom, det er den flotteste katten jeg noengang har møtt:-))